top of page

Hold på smilet

Et smil som varer handler om små valg i hverdagen. Her får du seks enkle steg, og kan fordype deg i det som passer deg best. Du trenger ikke gjøre alt på en gang. Start der du er.

Finn gleden i gode vaner med vår 6-stegs guide.

Venner deler snacks

6 steg til Søtt Smil

Rens mellom tennene

Mellomromsbørste eller Tanntråd fjerner plakk.

Puss to ganger daglig

Bruk fluortannkrem morgen og kveld for en ren start.

Skyll med fluor

Ekstra beskyttelse som styrker emaljen.

Drikk vann regelmessig

Vann er det beste valget for emaljen.

Pause, unngå småspising

Gi tennene hvilepauser for å stoppe syreangrep.

06

Smil & regelmessig sjekk

Besøk tannlege eller tannpleierjevnlig for et friskt smil.

Lag vaner som varer

Kanskje har du prøvd før – lovet deg selv å bli flinkere med tanntråd/mellomromsbørste, så gled det ut igjen etter noen uker. Det er ikke et nederlag. Det er bare tegn på at vanen ikke fikk feste seg ennå.

​

Gode vaner starter smått. Ikke med en helt ny hverdag fra i morgen, men med ett lite steg i dag – et steg lite nok til at du faktisk klarer å gjenta det i morgen også.

​

Hos Søtt Smil tror vi ikke på strenge regler eller quick fixes, men på små steg du faktisk klarer å holde fast ved. Fordi det er nettopp de små stegene, gjentatt uke etter uke, som en dag blir til et smil du ikke tenker over – bare kjenner på.

Du starter der du er. I dag.

Kvinne som løfter vektstang
Brushing Teeth Together

Gjør det enkelt i hverdagen

Knytt til eksisterende vaner

Knytt ny vane til noe du alt gjør, som når du står opp, går på badet, vasker hender eller pusser tennene.

Start smått

Det er bedre å bruke mellomromsbørste hver dag på én tann enn å vente til du har alt på plass. Bygg steg for steg, etterhvert blir det bedre.

Gjør det lett å lykkes

Ha børster, tannkrem og munnskyll lett tilgjengelig der du faktisk pusser tennene.

Feir små seire

Legg merke til følelsen av ren munn og gi deg selv et lite mentalt «bra jobba».

Veien til god vane

Når vi deler opp tannstellet i små, konkrete steg, blir det lettere å gjøre det samme hver dag. Vi vet fra vaneforskning at nye vaner sitter bedre når de knyttes til noe vi allerede gjør – som å stå opp, pusse tenner rett etter, eller like før du legger deg.

​

Slike små handlinger gir en følelse av mestring nettopp fordi de er overkommelige. Når munnen kjennes ren og frisk, og vi stopper opp et øyeblikk for å smile, kobler hjernen tannstellet til noe positivt. Det øker sjansen for at vanen varer.

Rådene her bygger på generelle prinsipper fra forskning på tannhelse og vaneendring, men erstatter ikke individuell vurdering hos tannhelsepersonell. Har du spesielle behov eller sykdommer, bør du alltid rådføre deg med tannpleier eller tannlege.

Vanene vi arver – vanene vi mister

Våre tannhelsevaner: hva vi lærer, hva som endrer seg, og hva som stopper oss
 
Vi lærer våre vaner av foreldrene våre. Søvnrutiner og tannpuss er blant de aller første vanene vi tilegner oss som barn – lenge før vi selv forstår hvorfor de er viktige. Etter hvert som vi vokser til, kan noen av disse vanene endre seg. Noen ganger møter vi utfordringer i livet som gjør at søvn og tannhelse ikke lenger blir prioritert like godt som før. Og når det gjelder tannhelse spesielt, er det én bekymring som går igjen hos svært mange: frykten for at det skal bli dyrt å gå til tannlege eller tannpleier.
 

Foreldrene som forbilder
Tannhelsevaner er noe av det mest tydelige eksempelet på at barn lærer ved å observere, ikke bare ved å bli fortalt. Tannleger og tannpleiere er samstemte i at foreldre er barnets viktigste rollemodell når det gjelder både holdninger og vaner rundt munnhygiene. Familier der de voksne selv har mange hull i tennene eller uheldige kostholdsvaner, gir ofte disse mønstrene videre til barna – ikke fordi de forteller barna at det er greit å hoppe over tannpussen, men fordi barn kopierer det de ser, langt mer enn det de blir bedt om å gjøre.

Dette er også grunnen til at den offentlige tannhelsetjenesten i Norge legger så stor vekt på tidlig kontakt: barn og unge følges opp med faste kontroller ved 3, 5, 12, 15 og 18 år nettopp fordi grunnvanene som etableres tidlig, har en tendens til å følge oss videre inn i voksenlivet.

Barn som smiler bønn
Smilende, mangfoldige barn

Når vanene endrer seg

Vanene vi lærer som barn, er likevel ikke hugget i stein. Etter hvert som vi flytter hjemmefra, endrer livssituasjon, eller opplever perioder med mye å gjøre, kan både søvnrutiner og tannhelsevaner gli. Yngre voksne har da også utviklet andre normer enn tidligere generasjoner for hva som regnes som "regelmessig" tannbehandling – der to år mellom hver kontroll nå oppleves som normalt for mange unge voksne, mot den tradisjonelle normen om årlige besøk.

Stress og søvnmangel spiller en direkte rolle her, og ikke bare ved at man "glemmer" å prioritere tannpussen. Stress svekker immunforsvaret, noe som gjør det lettere å utvikle tannkjøttbetennelse og periodontitt, uavhengig av hvor grundig man ellers pusser tennene. Søvnmangel er i tillegg en kjent utløser for tanngnissing (bruksisme), som over tid kan slite ned tannemaljen og belaste kjeveleddet. Det finnes med andre ord en direkte kobling mellom nettopp de to vanene som nevnes ofte omtales sammen – søvn og tannhelse: når den ene svikter i en travel eller vanskelig livsfase, øker sjansen for at den andre gjør det også.

Frykten for kostnaden
Når det kommer til tannhelse, handler mye av det som holder folk unna tannlegestolen ikke om vaner i seg selv, men om økonomi. Her viser norsk statistikk et tydelig og økende bilde:
 
I den siste levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) svarte 7,7 prosent av befolkningen – tilsvarende rundt 355 000 personer – at de ikke har råd til å gå til tannlegen. I overkant av 18 prosent opplever utgifter til tannlege som tyngende. Hyppigheten av tannlegebesøk er tydelig knyttet til inntekt: jo lavere inntekt, jo sjeldnere går man til tannlegen. Bakgrunnen for disse tallene er strukturell: for voksne over 20 år dekkes tannlegeregningen i all hovedsak av egen lomme i Norge, mens fastlegebesøk i stor grad er offentlig finansiert.

Å bryte mønsteret

Det gode nyheten er at nettopp fordi disse vanene er lært, kan de også læres på nytt eller styrkes, i alle faser av livet:

  • For småbarnsforeldre: husk at barnet lærer mer av å se deg pusse tennene dine egne tenner, enn av å bli fortalt at det er viktig.

  • I travle livsfaser: en enkel, uunngåelig rutine – tannpuss morgen og kveld – er lettere å opprettholde enn en komplisert en, selv når søvnen svikter.

  • Ved usikker økonomi: sjekk hva du faktisk har krav på av offentlig støtte hos Helfo, siden enkelte tilstander og aldersgrupper (som unge voksne mellom 19 og 28 år) har betydelig reduserte satser. Mange tannklinikker tilbyr også avdragsordninger, og det å ta kontakt før problemet blir akutt, lønner seg nesten alltid økonomisk sammenlignet med å vente.

  • Ved angst for tannbehandling: si ifra til tannlegen om det. De aller fleste klinikker er godt vant til å tilpasse tempo og informasjon for pasienter med tannlegeskrekk.

Oppsummering

Tannhelsevaner er noen av de første vanene vi lærer, og de læres i stor grad gjennom eksempel fra foreldrene våre, ikke gjennom instruksjon alene. Gjennom livet påvirkes disse vanene av både søvn, stress og livsfase – og for svært mange nordmenn også av økonomi. Norsk statistikk viser at nesten én av fem opplever tannlegeutgifter som tyngende, og at stadig flere rett og slett ikke har råd. Å forstå disse mekanismene – både de vi lærte som barn, og de økonomiske barrierene vi møter som voksne – er et første skritt mot å ta bedre vare på tennene våre gjennom hele livet.

Denne artikkelen er ment som generell informasjon basert på tilgjengelig statistikk og forskning, og erstatter ikke individuell rådgivning fra tannhelsepersonell

bottom of page