Våre tannhelsevaner: hva vi lærer, hva som endrer seg, og hva som stopper oss
 
Vi lærer våre vaner av foreldrene våre. Søvnrutiner og tannpuss er blant de aller første vanene vi tilegner oss som barn – lenge før vi selv forstår hvorfor de er viktige. Etter hvert som vi vokser til, kan noen av disse vanene endre seg. Noen ganger møter vi utfordringer i livet som gjør at søvn og tannhelse ikke lenger blir prioritert like godt som før. Og når det gjelder tannhelse spesielt, er det én bekymring som går igjen hos svært mange: frykten for at det skal bli dyrt å gå til tannlege eller tannpleier.
 
Foreldrene som forbilder
Tannhelsevaner er noe av det mest tydelige eksempelet på at barn lærer ved å observere, ikke bare ved å bli fortalt. Tannleger og tannpleiere er samstemte i at foreldre er barnets viktigste rollemodell når det gjelder både holdninger og vaner rundt munnhygiene. Familier der de voksne selv har mange hull i tennene eller uheldige kostholdsvaner, gir ofte disse mønstrene videre til barna – ikke fordi de forteller barna at det er greit å hoppe over tannpussen, men fordi barn kopierer det de ser, langt mer enn det de blir bedt om å gjøre.

Dette er også grunnen til at den offentlige tannhelsetjenesten i Norge legger så stor vekt på tidlig kontakt: barn og unge følges opp med faste kontroller ved 3, 5, 12, 15 og 18 år nettopp fordi grunnvanene som etableres tidlig, har en tendens til å følge oss videre inn i voksenlivet.

Når vanene endrer seg

Vanene vi lærer som barn, er likevel ikke hugget i stein. Etter hvert som vi flytter hjemmefra, endrer livssituasjon, eller opplever perioder med mye å gjøre, kan både søvnrutiner og tannhelsevaner gli. Yngre voksne har da også utviklet andre normer enn tidligere generasjoner for hva som regnes som "regelmessig" tannbehandling – der to år mellom hver kontroll nå oppleves som normalt for mange unge voksne, mot den tradisjonelle normen om årlige besøk.

Stress og søvnmangel spiller en direkte rolle her, og ikke bare ved at man "glemmer" å prioritere tannpussen. Stress svekker immunforsvaret, noe som gjør det lettere å utvikle tannkjøttbetennelse og periodontitt, uavhengig av hvor grundig man ellers pusser tennene. Søvnmangel er i tillegg en kjent utløser for tanngnissing (bruksisme), som over tid kan slite ned tannemaljen og belaste kjeveleddet. Det finnes med andre ord en direkte kobling mellom nettopp de to vanene som nevnes ofte omtales sammen – søvn og tannhelse: når den ene svikter i en travel eller vanskelig livsfase, øker sjansen for at den andre gjør det også.