Gode vaner for små smil

Grunnlaget for et liv med god munnhelse legges tidlig. Ved å skape trygge og hyggelige rutiner rundt tannpussen, hjelper du barnet ditt med å føle mestring og glede over å ta vare på tennene sine.

Det handler ikke bare om å unngå hull, men om å bygge en positiv relasjon til egen helse. Med tålmodighet og forklaringer tilpasset barnets alder, blir munnhelse en naturlig del av hverdagen.

Puss tennene sammen for å gjøre det til en sosial stund.
Bruk en tannkrem med anbefalt mengde fluor for alderen.
Gjør pussen morsom med en favorittsang eller lek.
Vann er den beste tørstedrikken mellom måltidene.
Besøk tannlegen tidlig for å skape trygge rammer.

Tannpuss

Bruk en myk børste og en liten mengde fluortannkrem for å holde tennene rene og sterke.

Kosthold

Variert mat og begrensede mengder søtsaker gir tennene de beste forutsetningene for å holde seg friske.

Vann

Vann slukker tørsten uten å skade emaljen, og er det aller beste valget mellom måltidene.

Barn og unge: vanene som følger smilet videre

Barn og unge i Norge har gode tenner sammenlignet med tidligere generasjoner. Mye av grunnen er at vanene starter tidlig, og at oppfølgingen er der. Denne artikkelen tar for seg hva som er viktig i hver fase, fra første tann til de unge voksne årene, og hvordan du som forelder, pårørende eller ung selv kan gjøre det enkelt å holde på et sunt smil.

Ingen skal føle seg dømt her. Hverdagen med barn og tenåringer er travel, og små valg teller mer enn perfekte rutiner.

Fra første tann: start enkelt

Melketennene kommer ofte mellom 6 og 12 måneders alder. Allerede fra første tann kan du børste dem to ganger daglig med fluortannkrem. Mengden og styrken på tannkremen avhenger av alderen, og tannhelsetjenesten kan gi deg konkrete råd for ditt barn ved første kontroll.

Noen ting gjelder uansett:

Børst sammen og hjelp til. Barn mestrer ikke tannpuss alene før i skolealder. De fleste trenger voksenhjelp, særlig kveldspussen, helt til de er rundt 8–10 år.
Gjør kveldspussen til sist. Etter kveldspussen får barnet bare vann. Spyttet går ned om natten, og da trenger tennene beskyttelsen fra fluor mest.
Vær forbilde. Barn kopierer det de ser. At du pusser tennene dine foran barnet, betyr mer enn mange forklaringer.

Melketenner er viktige

Det er lett å tenke at melketenner ikke spiller noen rolle fordi de skal felles. Men de holder plassen til de permanente tennene, hjelper barnet å tygge og snakke, og hull i melketenner kan gi smerte og infeksjon. Gode vaner som barnet lærer nå, tar det også med seg videre.

Mat og drikke: hvor ofte betyr mer enn hvor mye

Hver gang vi spiser eller drikker noe som inneholder sukker eller syre, får tennene et lite angrep. Etter hvert gjenoppbygges emaljen av spyttet, men bare hvis den får pause.

Samle søtt til faste tidspunkt, for eksempel lørdagsgodt, i stedet for å spre det utover dagen.
Vann er den beste tørstedrikken. Brus, saft, juice og sportsdrikke bør være noe til spesielle anledninger, også de sukkerfrie variantene, fordi mange av dem er sure.
Drikk gjerne med et måltid heller enn å nippe til drikken over lang tid, og unngå flaske med annet enn vann om natten.
Smokk og tåteflaske med søte drikker kan gi hull i tennene tidlig.

Skolealder: nye tenner, nye sårbare punkter

Rundt seksårsalderen kommer de første permanente jekslene bakerst. De har dype furer, og de er ekstra utsatt for hull de første årene. Barn i denne alderen trenger fortsatt hjelp og påminnelser. Spør tannhelsetjenesten om fissurforsegling, en tynn beskyttelse i furene, kan være aktuelt.

Dette er også alderen hvor barnet begynner å ta egne valg. Kiosken, vennene og bursdager gir ofte mer søtt og surt i hverdagen. Det er sjelden verdt å gjøre det til konflikt. Hold fast på hovedrutinene og la unntakene være unntak.

Tenårene: mer selvstendighet, mer press

Tenårene er en periode da vanene lett glipper. Mange tenåringer har mye å gjøre, sover sent og tenker lite på tennene. Samtidig kommer ting som kan påvirke munnen:

Sukker og syre. Energidrikk, brus og sportsdrikke er vanlig i ungdomstida, og de kan både gi hull og skade emaljen.
Fastspent bøyle. Tannregulering gjør det vanskeligere å holde rent. Mellomromsbørster og ekstra tid til pussing er viktig, ellers kan det oppstå hvite flekker og tannkjøttbetennelse.
Snus, vape og røyk. Nikotin påvirker tannkjøttet, kan gi misfarging og kan skade munnslimhinnen. Tenåringer trenger ærlig informasjon, ikke pekefingre.
Hormonelle endringer. I puberteten kan tannkjøttet bli mer rødt og sårbart, og det kan blø lettere. Blødning er et tegn på betennelse og et signal om å rense grundigere, ikke om å slutte å pusse.
Kropp og selvbilde. Noen unge er svært opptatt av tennenes utseende. Spiseforstyrrelser og oppkast kan også gi synlige skader på tennene, og tannhelsepersonell kan være en trygg samtalepartner.

Det lønner seg å la den unge være med på å bestemme. Tenåringer som føler seg hørt, følger råd lettere enn de som blir fortalt hva de skal gjøre.

Tannhelsetjenesten for barn og unge

Barn og unge følges opp av den offentlige tannhelsetjenesten med faste kontroller. Behandlingen er gratis til og med det året man fyller 18, og i årene deretter dekkes en stor del av regningen til man fyller 20. Hvor ofte barnet blir innkalt avhenger av hvor stor risiko for hull og tannkjøttsykdom det har. Hold deg oppdatert på hva som gjelder i ditt fylke på nettsidene til tannhelsetjenesten eller på helsenorge.no, siden ordninger kan endre seg.

Mange unge dropper kontroller når de blir 18 eller 20 og ikke lenger blir innkalt. Det er ofte da regningen begynner å komme. Bestill gjerne time selv i god tid før gratisordningen eller rabatten opphører.

Hvis barnet er redd

Mange barn og unge kvier seg for tannlegen. Du kan hjelpe ved å:

Snakke om besøket på en vanlig og rolig måte, uten ord som «vondt» og «bor».
Fortelle tannlegen eller tannpleieren om redselen på forhånd. De er vant til å tilpasse tempo og forklare hva som skjer.
La barnet få øve seg på å sitte i stolen og åpne munnen før noe skal gjøres.

Når bør du ta kontakt?

Kontakt tannhelsetjenesten hvis barnet eller den unge har:

Smerte i tenner, ising som ikke går over, eller hevelse i kinn eller kjeve
Brune eller hvite flekker på tennene
Tannkjøtt som blør jevnlig, eller vedvarende dårlig ånde
En tann som er slått ut eller brukket etter en skade. Da bør du kontakte tannhelsetjenesten eller legevakt umiddelbart.

Tre små ting du kan starte med i dag

Pusser dere sammen i kveld? Pust ut og gjør det til en rolig stund.
Gjør vann til vanlig tørstedrikk, og samle det søte til én dag i uken.
Sjekk når neste kontroll er, og bestill time hvis du er usikker.

Denne artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke råd fra tannlege eller tannpleier. Rutiner, fluorbruk og oppfølging avhenger av alder og individuell risiko, og regler for gratis behandling kan endre seg. Sjekk gjeldende ordninger hos tannhelsetjenesten eller helsenorge.no.

Gode vaner for små smil

Tannpuss

Kosthold

Vann

Barn og unge: vanene som følger smilet videre

​

Ingen skal føle seg dømt her. Hverdagen med barn og tenåringer er travel, og små valg teller mer enn perfekte rutiner.

Fra første tann: start enkelt

Melketennene kommer ofte mellom 6 og 12 måneders alder. Allerede fra første tann kan du børste dem to ganger daglig med fluortannkrem. Mengden og styrken på tannkremen avhenger av alderen, og tannhelsetjenesten kan gi deg konkrete råd for ditt barn ved første kontroll.

Noen ting gjelder uansett:

Børst sammen og hjelp til. Barn mestrer ikke tannpuss alene før i skolealder. De fleste trenger voksenhjelp, særlig kveldspussen, helt til de er rundt 8–10 år.

Gjør kveldspussen til sist. Etter kveldspussen får barnet bare vann. Spyttet går ned om natten, og da trenger tennene beskyttelsen fra fluor mest.

Vær forbilde. Barn kopierer det de ser. At du pusser tennene dine foran barnet, betyr mer enn mange forklaringer.

Melketenner er viktige

Det er lett å tenke at melketenner ikke spiller noen rolle fordi de skal felles. Men de holder plassen til de permanente tennene, hjelper barnet å tygge og snakke, og hull i melketenner kan gi smerte og infeksjon. Gode vaner som barnet lærer nå, tar det også med seg videre.

Mat og drikke: hvor ofte betyr mer enn hvor mye

Hver gang vi spiser eller drikker noe som inneholder sukker eller syre, får tennene et lite angrep. Etter hvert gjenoppbygges emaljen av spyttet, men bare hvis den får pause.

Samle søtt til faste tidspunkt, for eksempel lørdagsgodt, i stedet for å spre det utover dagen.

Vann er den beste tørstedrikken. Brus, saft, juice og sportsdrikke bør være noe til spesielle anledninger, også de sukkerfrie variantene, fordi mange av dem er sure.

Drikk gjerne med et måltid heller enn å nippe til drikken over lang tid, og unngå flaske med annet enn vann om natten.

Smokk og tåteflaske med søte drikker kan gi hull i tennene tidlig.

Skolealder: nye tenner, nye sårbare punkter

Rundt seksårsalderen kommer de første permanente jekslene bakerst. De har dype furer, og de er ekstra utsatt for hull de første årene. Barn i denne alderen trenger fortsatt hjelp og påminnelser. Spør tannhelsetjenesten om fissurforsegling, en tynn beskyttelse i furene, kan være aktuelt.

Dette er også alderen hvor barnet begynner å ta egne valg. Kiosken, vennene og bursdager gir ofte mer søtt og surt i hverdagen. Det er sjelden verdt å gjøre det til konflikt. Hold fast på hovedrutinene og la unntakene være unntak.

Tenårene: mer selvstendighet, mer press

Tenårene er en periode da vanene lett glipper. Mange tenåringer har mye å gjøre, sover sent og tenker lite på tennene. Samtidig kommer ting som kan påvirke munnen:

Sukker og syre. Energidrikk, brus og sportsdrikke er vanlig i ungdomstida, og de kan både gi hull og skade emaljen.

Fastspent bøyle. Tannregulering gjør det vanskeligere å holde rent. Mellomromsbørster og ekstra tid til pussing er viktig, ellers kan det oppstå hvite flekker og tannkjøttbetennelse.

Snus, vape og røyk. Nikotin påvirker tannkjøttet, kan gi misfarging og kan skade munnslimhinnen. Tenåringer trenger ærlig informasjon, ikke pekefingre.

Hormonelle endringer. I puberteten kan tannkjøttet bli mer rødt og sårbart, og det kan blø lettere. Blødning er et tegn på betennelse og et signal om å rense grundigere, ikke om å slutte å pusse.

Kropp og selvbilde. Noen unge er svært opptatt av tennenes utseende. Spiseforstyrrelser og oppkast kan også gi synlige skader på tennene, og tannhelsepersonell kan være en trygg samtalepartner.

Det lønner seg å la den unge være med på å bestemme. Tenåringer som føler seg hørt, følger råd lettere enn de som blir fortalt hva de skal gjøre.

Tannhelsetjenesten for barn og unge

Mange unge dropper kontroller når de blir 18 eller 20 og ikke lenger blir innkalt. Det er ofte da regningen begynner å komme. Bestill gjerne time selv i god tid før gratisordningen eller rabatten opphører.

Hvis barnet er redd

Mange barn og unge kvier seg for tannlegen. Du kan hjelpe ved å:

Snakke om besøket på en vanlig og rolig måte, uten ord som «vondt» og «bor».

Fortelle tannlegen eller tannpleieren om redselen på forhånd. De er vant til å tilpasse tempo og forklare hva som skjer.

La barnet få øve seg på å sitte i stolen og åpne munnen før noe skal gjøres.

Når bør du ta kontakt?

Kontakt tannhelsetjenesten hvis barnet eller den unge har:

Smerte i tenner, ising som ikke går over, eller hevelse i kinn eller kjeve

Brune eller hvite flekker på tennene

Tannkjøtt som blør jevnlig, eller vedvarende dårlig ånde

En tann som er slått ut eller brukket etter en skade. Da bør du kontakte tannhelsetjenesten eller legevakt umiddelbart.

Tre små ting du kan starte med i dag

Pusser dere sammen i kveld? Pust ut og gjør det til en rolig stund.

Gjør vann til vanlig tørstedrikk, og samle det søte til én dag i uken.

Sjekk når neste kontroll er, og bestill time hvis du er usikker.

Denne artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke råd fra tannlege eller tannpleier. Rutiner, fluorbruk og oppfølging avhenger av alder og individuell risiko, og regler for gratis behandling kan endre seg. Sjekk gjeldende ordninger hos tannhelsetjenesten eller helsenorge.no.