​
 

Når hukommelsen endrer seg, endrer også hverdagen seg. Tannpussen har vært en automatisk vane i hele livet, men for mange som lever med Alzheimer eller andre former for demens, blir den vanskeligere å huske og å gjennomføre. Dette handler ikke om latskap eller likegyldighet. Det er en del av sykdommen. Og det er noe vi som pårørende, helsepersonell og de som selv er i en tidlig fase, kan gjøre mye med, med små grep.
 

Hvorfor munnen er sårbar

Munnen er avhengig av daglig stell. Når rutinene svikter, hoper bakterier seg opp som plakk. Det gir tannkjøttbetennelse og hull, og over tid kan tannkjøttsykdom (periodontitt) utvikle seg. Flere ting kan trekke i samme retning:

• Hukommelse og planlegging: Å huske at man ikke har pusset, eller hvordan man gjør det, blir vanskeligere.

• Tørr munn: Noen medisiner kan gi mindre spytt. Spytt beskytter tennene, og uten det øker risikoen for hull og sopp i munnen.

• Kosthold: Appetitten og smaken kan endre seg, og noen får mer lyst på søtt.

• Redsel: Å få hjelp av andre eller å åpne munnen kan oppleves som truende, særlig hvis personen ikke forstår hva som skjer.

• Proteser: De kan bli glemt, satt feil inn eller ikke renset
  .

Hva er lett å glemme?

Det som ofte faller bort først, er det som krever flere steg eller planlegging:

• Rens mellom tennene

• Å pusse om kvelden, som er det viktigste tidspunktet

• Å ta ut og rense tannproteser, og la dem ligge tørt eller i vann om natten etter råd fra tannhelsepersonell

• Å drikke nok vann

• Å bestille og gå til kontroll

• Å si fra om at noe gjør vondt
   

Smerte som ikke blir sagt

Det er ikke alltid mulig for en person med demens å fortelle at hun har vondt i en tann. En studie av 101 personer med demens på sykehus i Storbritannia fant smerte i ansikt og munn hos rundt 12 prosent i hvile og rundt 22 prosent når de tygget. Smerten var vanskeligere å oppdage hos dem som ikke lenger kunne si fra selv. Forfatterne mente at bedre munnstell kan redusere smerte, særlig for dem som ikke kan uttrykke den.

Smerte kan derfor vise seg på andre måter:
 

• Matnekt, eller at personen spiser sakte, tygger på én side eller unngår hard mat

• Uro, irritabilitet eller endret atferd uten klar grunn

• At personen tar seg til kinnet eller kjeven, eller avviser munnstell som hun tidligere tok imot

• Dårlig ånde, hovent tannkjøtt eller sår i munnen

Hvis du ser slike tegn, bør du la tannhelsepersonell eller lege se på munnen. Ikke anta at det "bare er sykdommen".
 

Hva sier forskningen om tannkjøttsykdom og Alzheimer?

Flere studier har funnet at tannkjøttsykdom oftere forekommer hos personer med Alzheimer. Det er forsket på om bakterier eller betennelse fra munnen kan påvirke hjernen. Men det er ikke bevist at tannkjøttsykdom forårsaker Alzheimer. Det kan også være at sykdommen gjør det vanskeligere å holde munnen ren. Konklusjonen er derfor forsiktig: sammenheng, ikke bekreftet årsak. Uansett er det grunn nok til å ta munnstell på alvor, fordi det gir mindre smerte, bedre matlyst og bedre livskvalitet.
 

Hva kan du gjøre?

For pårørende og pleiere

• Gjør munnstell til en fast, rolig rutine på samme tid hver dag, helst morgen og kveld.

• Hjelp til uten å ta over. La personen gjøre det hun klarer selv, og hjelp med resten.

• Bruk myk tannbørste og fluortannkrem. Spør tannhelsepersonell om andre hjelpemidler, for eksempel elektrisk tannbørste eller børste med tykt håndtak.

• Forklar hva du gjør, med enkle og rolige ord, og vis gjerne først.

• Hjelp til å rense og sette inn proteser, og se etter sår under dem.

• Spør tannhelsepersonell om tørr munn, og om det finnes egnet spytterstatning.

• Sørg for vann og unngå mye søtt mellom måltidene.
   

For den som selv har fått diagnosen

• Lag rutiner så tidlig som mulig: faste tidspunkt, en lapp på speilet, tannbørsten synlig.

• Ta en tannkontroll og snakk med tannlegen eller tannpleieren om hva du kan forvente fremover. Det er lettere å planlegge mens du fortsatt kan velge selv.

• Gi pårørende beskjed om hva du ønsker hjelp med.
   

Hva har du krav på?

Ifølge Helsedirektoratets retningslinje for demens skal kommunen tilby individuelt tilrettelagt hjelp til munn- og tannstell til personer som mottar helse- og omsorgstjenester, også personer med demens. Kommunen skal også sørge for at de får nødvendig hjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten. Munnstell og tannbehandling skal i utgangspunktet skje med samtykke fra personen. Er hun ikke i stand til å gi det, gjelder de generelle reglene for personer uten beslutningskompetanse. Spør hjemmetjenesten, sykehjemmet eller kommunen om hva som er satt opp for deg eller den du følger opp.
 

Når bør du ta kontakt?

Kontakt tannlege, tannpleier eller fastlege hvis du ser:

• Smerte, hevelse eller puss

• Sår som ikke gror på to til tre uker

• At personen slutter å spise eller drikke

• Blødende eller svært rødt tannkjøtt, eller løse tenner

• At protesen ikke lenger passer eller gir sår
   

Denne artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke vurdering fra tannlege, tannpleier eller lege. Rutiner og hjelpemidler bør tilpasses den enkelte.

Kilder

• Helsedirektoratet: Kommunen skal tilby individuelt tilrettelagt hjelp til munn- og tannstell

• Oral health and orofacial pain in people with dementia admitted to acute hospital wards, observational cohort study (UvA)

• Analysis the link between periodontal diseases and Alzheimer's disease: a systematic review (PMC). Jeg har bare sett sammendraget i søket, ikke lest hele oversikten.